Kunstig intelligens og sensorteknologi – slik kan fremtidens feiing bli smartere!
- Amy K
- 3. nov.
- 4 min lesing
Oppdatert: 4. nov.
Hvordan kan kunstig intelligens og sensorteknologi gjøre feiing og tilsyn smartere, tryggere og mer målrettet?
Det er spørsmålet Espen Storum, brannsjef i Bjørnafjorden kommune, stiller i sin masteroppgave ved NTNU.
Om bakgrunnen for oppgaven
Espen Storum har jobbet over ti år i brannvesenet i Bjørnafjorden kommune – i ulike roller og ansvarsområder, og siden 2022 som brannsjef. Gjennom disse årene har han kjent på hvor krevende det kan være å skape endring i et fagområde der både regelverk og arbeidsmåter utvikler seg sakte.
Med et sterkt engasjement for sikkerhet og innovasjon har Espen lenge stilt spørsmålet: Hvordan kan vi jobbe annerledes for å oppnå nullvisjonen – at ingen skal omkomme i brann?
Denne nysgjerrigheten ble drivkraften bak masteroppgaven hans ved NTNU, der han undersøker hvordan sensorteknologi og kunstig intelligens kan bidra til et smartere og mer målrettet brannforebyggende arbeid.
Fra faste rutiner til datadrevne beslutninger
I dag baseres forebyggende arbeid i stor grad på faste intervaller, manuelle vurderinger og historisk praksis. Det har fungert – men systemet tar sjelden høyde for hvordan ildsteder faktisk brukes, eller hvor risikoen virkelig er høyest.
Storum peker på at man ikke utnytter potensialet i ny teknologi. Ved å samle sanntidsdata fra ildsteder gjennom sensorer og la algoritmer analysere mønstre, kan brannforebygging ta steget fra tradisjonelle rutiner til en mer datadrevet virkelighet.
Kunstig intelligens kan oppdage avvik i bruksmønster, beregne risiko for sotdannelse og trekke ut fellestrekk fra tusenvis av ildsteder – noe som er praktisk umulig å gjøre manuelt.
Resultatet er et helt nytt beslutningsgrunnlag: fagfolk får innsikt i når et ildsted faktisk trenger oppfølging, ikke bare når kalenderen sier det.
Espens konklusjon er tydelig:
Vedfyingssensorer kombinert med kunstig intelligens kan endre hele måten vi jobber med brannforebygging på.
Smartere prioritering av tid og ressurser
Storum viser hvordan sensorteknologi og kunstig intelligens kan bidra til betydelig effektivisering av brannforebyggende arbeid. I dag bruker brannforebyggere mye tid på rutinebesøk hos husstander der risikoen er lav, mens ildsteder som utgjør større fare ofte får samme frekvens.
Med sanntidsdata og KI kan systemet selv vurdere:
Hvilke skorsteiner som har høy belastning og faktisk trenger feiing
Hvilke ildsteder som viser unormale temperaturmønstre
Hvor i kommunen risikoen er størst akkurat nå
Dette gir en dynamisk prioritering av ressurser – der innsatsen flyttes dit behovet faktisk er.
Det betyr ikke at fagfolk blir mindre viktige. Tvert imot: de får bedre grunnlag for beslutninger, kan jobbe mer målrettet, og slipper mye av det rutinepregede arbeidet som i dag stjeler tid.
Kontinuerlig innsikt – hele året
Et av Storums viktigste poeng er verdien av kontinuerlig datainnsamling.
Sensorer kan gi løpende informasjon om temperatur, fyringsvarighet og trekk – og dermed vise hvordan vedfyringen faktisk foregår mellom to tilsyn.
Når slike data samles fra mange husstander, får kommunen et helt nytt kunnskapsgrunnlag:
Hvilke områder fyrer mest
Hvordan bruken endrer seg gjennom året
Hvordan ulike ovnstyper oppfører seg i praksis
Forebygging blir dermed levende og oppdatert – ikke statisk.
airMont - fra forsknings idé til praktisk løsning
Dette er akkurat den tankegangen som ligger bak airMonts teknologi.
Våre sensorer gir brannforebyggere reell innsikt i hvordan vedfyring foregår – trygt, diskret og i sanntid.
Det gjør det mulig å vurdere risiko på et helt nytt nivå, og å sette inn tiltak der behovet faktisk er størst.
Som Storum skriver i sin oppgave:
"Pipesensorer kan gi bedre risikobaserte tjenester, frigjøre tid til de som virkelig trenger det og redusere unødvendige besøk."
KI som støtte, ikke erstatning
Kunstig intelligens skal ikke erstatte fagfolk – den skal støtte dem.
Algoritmene analyserer data, oppdager mønstre og foreslår prioriteringer, men det er fortsatt fagfolkene som tar beslutningene.
Det gir den beste kombinasjonen: digital presisjon og menneskelig erfaring.
Tryggere, grønnere og mer bærekraftig
Når færre unødvendige besøk må gjennomføres, reduseres både transport, utslipp og kostnader.
Samtidig frigjøres tid til å følge opp sårbare grupper – som eldre, enslige og personer med redusert funksjonsevne – som ofte utgjøre en høyere risiko.
Det handler ikke bare om effektivitet, men om å bruke ressursene klokt.
Forskning som peker fremover
I sin masteroppgave viser Espen Storum hvordan forskning og praksis kan møtes. Arbeidet peker mot en ny, mer datadrevet standard for hvordan vi kan forstå og håndtere risiko i årene som kommer – en tilnærming som vil være relevant for hele brannforebyggingsfeltet.
Samtidig gir airMont et konkret eksempel på hvordan norsk teknologi kan omsette forskning til praksis – fra teori til virkelighet. Sammen peker forskning og teknologi mot det samme målet: et samfunn som forebygger smartere, handler raskere og bruker ressursene klokere.
Fremtidens brannforebygging er intelligent
Kunstig intelligens og sensorteknologi er ikke lenger science fiction – det er allerede virkelighet.
Espen Storums forskning viser det enorme potensialet, og airMonts teknologi viser at dette ikke bare er teori, men en løsning som allerede er på vei ut i norske kommuner.
Når sensorer og KI kombineres, kan vi skape et system som lærer av seg selv, prioriterer innsatsen der den trengs mest, og som forstår risikoen og reagerer før den oppstår.
Hele Espen Storums masteroppgave finner du her:
Kommentarer